På forhånd vil jeg si at dette innlegget ikke har noe med meg & Magnus å gjøre. Alt er fint mellom oss!
De siste dagene har jeg grått mer enn jeg noen gang har grått til sammen gjennom hele mitt liv. Slik føles det i alle fall. Ikke kan jeg fortelle hva som er galt her på bloggen, og jeg kan heller ikke fortelle at ting kommer til å bli bedre. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre for å løse situasjonen jeg har kommet i. Alt føles håpløst! I går kveld gråt jeg i timesvis uten stans, og helt ut av ingenting fikk jeg ikke puste og det begynte å svartne for meg. Jeg hadde hele 2 angstanfall i går kveld. Helt alene i vårt store nye hus. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Derfor kan jeg nok ganske sikkert si at depresjonen min har blitt forsterket, på grunn av den vonde situasjonen jeg har havnet i. Nå er det ikke bare depresjon, men angst også. Akkurat som jeg ikke hadde det vondt nok fra før. Nå sitter jeg bare og er livredd hele tiden.
Fremover nå er jeg nødt til å slappe av og ta vare på meg selv. Jeg er ikke frisk, og jeg må slutte å klistre på meg et smil og late som jeg er det. Jeg kan ikke tenke på alle andre akkurat nå. Hvorfor skal jeg gjøre det når ingen gjør det samme? Livet blir ikke bedre av å fortrenge det vonde. Da lever du kun livet på en stor løgn! Slik vil ikke jeg leve lenger.
Over til en positiv ting. Bloggpuls har endelig fått lansert siden sin, og i morgen er det jeg som skal plukke og anbefale poster. Derfor håper jeg dere skriver mange gode blogginnlegg fremover!
Huff, dette hørtes ikke bra ut..
Jeg synes virkelig synd i deg. Jeg fikk en gang et slikt anfall, det hadde ALDRI skjedd meg før, og jeg trodde aldri det kom til å skje. Hyperventilerte og gråt, ingenting fungerte. Var akkurat som jeg ikke fikk med meg hva som skjedde rundt meg, og tankene var bare “herregud, jeg får ikke puste”. Det var mildt sagt jævlig, og det unner jeg ikke en fantastisk person som deg!!
Jeg vet ikke hva jeg skal si, når du skriver at du ikke kan si at ting vil bli bedre. Men det håper jeg virkelig at det blir til slutt. Jeg har troen på at alt ordner seg :-) Tenk på deg selv, og ta vare på deg selv. Få alt du tenker på ut, en eller annen plass. Det hjelper. Å skrive hjelper også. Og siden jeg vet du er en ivrig liten forfatter så kan jo du prøve å få alle tanker ned på et ark. Det kan tilogmed bli en god tekst av det til slutt. God natt <3
Huff, kjære deg – dette høres ikke bra ut! :( Ta vare på deg selv, jeg vet hvor sliten man blir av å tenke på alle andre hele tiden. Jeg ble sykemeldt på grunn av det…
Håper virkelig det ordner seg for deg. Klem
Uff da. Jeg ønsker deg god bedring. Jobb med deg selv og tankene dine, selv om det er vanskelig. Regner med at du har skaffet deg ny time hos psykologen?
Kom deg til legen, Reidun Beate. Angst skal man ta på alvor. Det finnes medisiner som kan dempe fysiske symptomene på bare noen minutter, og det i knotten kan psykologen ta seg av, dog over litt lengre tid. Jeg var der du er nå i fjor sommer. I dag føles det som om jeg har fått et nytt liv :)
Ånei! Det var jo ikke sånn det skulle bli, alt skulle jo ordne seg nå..
Du har helt rett i at nå trenger du å ta vare på deg selv (Ikke meningen å høres belærende ut altså, men jeg har tross alt levd med depresjon og angst ganske lenge..), og faktisk fokusere på deg selv fremfor alle andre. Du blir ikke frisk hvis du bare fortsetter sånn som du alltid har gjort, selv om det kanskje føles mye tryggere. Har du forresten fortsatt med å gå til psykolog? Det vil nok kunne hjelpe deg:)
Jeg ønsker deg bare alt det beste, du er jo så god! Det er så urettferdig at du skal ha det sånn..
Godt å høre dette ikke har noe med deg&Magnus å gjøre iallefall.
Eller så skjønner jeg veldig godt hva du mener med “Fremover nå er jeg nødt til å slappe av og ta vare på meg selv. Jeg er ikke frisk, og jeg må slutte å klistre på meg et smil og late som jeg er det. Jeg kan ikke tenke på alle andre akkurat nå. Hvorfor skal jeg gjøre det når ingen gjør det samme? Livet blir ikke bedre av å fortrenge det vonde. Da lever du kun livet på en stor løgn! Slik vil ikke jeg leve lenger.”
Jeg står veldig der selv om dagen. Nå må ting begynne å handle litt mer om meg selv, og litt mindre om alt og alle andre.
Eller så er det ikke så lett å vite hva man skal si når man ikke vet hva som er feil. Det eneste jeg kan love deg er at ting blir bedre. Jeg er iallefall innstilt på at ting blir bedre. Kanskje ikke idag, i morra, eller neste uke, men før eller senere så ordner ting seg. That’s life, the hard reality…
Tenker på deg og sender deg en klem gjennom cyberspace.
Åh, Reidun Beate. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg. Det er så utrolig vanskelig når man sklir ned i depresjonsmønstret. Angsten og alt slikt, vanskelig.
Alt jeg kan gjøre nå er å håpe at ting kommer til å bli bedre for deg, og det med en eneste gang. Jeg liker ikke at du har det på denne måten, fordi jeg bryr meg om deg.
Synes det er kjempe trist at ting ikke skal gå slik du ønsker det. Nå har tiden forran vært kjempe bra for deg, da kan den jo fortsette å være det også. Klemmerpå.
Masse god bedring! Fikk så vondt av deg når jeg leste innleggget ditt! Håper du får det bedre utover uken:)
Uff, dette var ikke noe koselig innlegg å lese… Jeg vet hvor vondt det kan være å ha depresjon og angst, for det har jeg også hatt. For litt over ett år siden var jeg sykemeldt i to uker pga et angstanfall…
Jeg tror at det er veldig viktig å slappe av og ta den tiden du trenger framover. Dette er jo ikke noe som går over av seg selv! Du er ikke frisk. Kanskje burde du søke hjelp hos en psykolog? Det kan hjelpe å snakke om det og sette ord på ting. Hvis ikke må du vite at jeg alltid er her for deg hvis du trenger noen å prate med :)
Stor og bekymret klem fra meg til deg!
Håper alt ordner seg!
Åååh :( Skulle ønske jeg bare kunne gi deg en stor klem!! Jeg tror du har rett i at du må ta det litt med ro, og ikke late som at alt er bra. Jeg vet fra erfaring at det ikke hjelper noe.
Stor klem fra meg
off..Høres ikkje bra ut:( Tenk på deg sjøl, ikkje alle andre, det er helt rett.. Vet kossen det er å klistre på ett smil:(Å det er ikkje noe særlig… Håper det blir bedre for deg..Ingen fortjener å ha det sånn:(
Uffameg da..! Håper du får det bedre etterhvert, tiden leger alle sår.. (:
Herregud, kjære deg. Du må først og fremst få snakket ut med Magnus om det som du stenger inni deg (om du ikke allerede har gjort det), og så tatt kontakt med legen din som kan videreføre deg til en psykolog. De fleste forbinder psykolog med noe som man absolutt ikke har behov for, bare gæringer går dit ikke sant. Men det er absolutt ikke sant. Der får du i alle fall luftet tankene dine, gråte enda mer, og virkelig få sagt alle de ordene du egentlig ikke vil si. Det er ikke bra å gå som du gjør nå. Å være konstant redd og gråte er vondt og vanskelig for deg og de rundt deg – og utmattende for deg selv. So.. help your self!
Huff, så trist.. :( Vet ikke hva det er da men, høres ikke bra ut!:/ Håper det blir bedre, kjære deg!! Masse god bedring framover..
Uff! Får så vondt når jeg leser sånt! Håper det går bedre med deg snart!!! Det er bare å sende mail hvis du trenger noen å prate med!
Det viktigste er å av og til la kroppen være syk! Dersom vi overser signaler kroppen sender, vil alt til slutt kollapse. Tror dette spesielt gjelder oss kvinner (jenter!). Vi har så mange andre som skal tas vare på, og skal hele tiden legge ting til rette for andre! Av og til MÅ man være egoistisk!
igjen, håper det går bedre med deg snart!
Det er vondt å lese dette! Virkelig! Jeg har slitt med depresjoner selv i en periode, men det var ikke så ille. Men jeg kan uansett forstå litt av hvordan du har det, selvom jeg ikke vet hva som plager deg .. Litt vanskelig å forklare, men jeg kjenner følelsen av angst og depresjon. Jeg får lyst til å gråte når jeg leser dette, for jeg vet hvor vondt det er.
Jeg håper virkelig det som plager deg ordner seg, for ingen fortjener å ha det slik. Stå på, vær sterk og prøv å kom deg ut blandt folk. Det hjelper, selvom man egentlig bare vil legge seg under dyna og sove hele tiden!
Du er menneskelig, og alle har lov og rett til å kunne vise smerten sin. Det er forståelig, og jeg tror det er godt å kunne slippe masken sin innimellom. Jeg håper det ordner seg..Husk “everything will be okay in the end. If it’s not okay, it’s not the end”. Pust. Og ta vare på deg selv, tenk på DEG nå, plei deg selv på alle måter. Klem.
Huff,så trist at du skal ha det sånn. Vet hvordan det er å ha angst og det er en av de verste følelsene noensinne.
Håper ting blir bedre for deg snart. Husk å prat med noen. Alt bli bare verre av å holde det inne.
Klem
Huff, jeg er så lei for det Reidun Beate. Det høres skikkelig fælt ut. Jeg håper at du har noen å snakke med og at det ordner seg snart. Angstanfall er nok virkelig skremmende å oppleve.. Beklager så mye.
huffda reia <3 hørres itj nå bra ut ta her nei, kanj henj d bli litt enklar vest du får snakka ut me nånj.. håpe d ikke e så skummelt å seriøst som d hørres ut som, å håpe du kjæm på litt mer positive tanka framover. Håpe situasjon du ha kåmme i løse sæ t d bedre.. *stoor bamse klæm*
Huff da! Håper alt går bra med deg! God bedring <3
Vet liksom ikke helt hva jeg skal si, annet enn: Ta godt vare på deg selv. Det er deg selv som gjelder så kommer alle andre i andre rekke…sånn er det. Har man det ikke godt med seg i en periode, så kan man ikke forvente at alle rundt har det heller. Ta anfallene dine, tankene dine og følelsene dine på alvor! Ønsker deg alt godt! Tenker på deg. Klem Klem
Oppsøk lege! Ta helsen din på alvor, lille venn!
Å min kjære søte, nå fikk jeg vondt i hjerte mitt <3 Kjenner meg så igjen i det du skriver og vil ikke at du skal ha det slikt. Skulle ønske jeg kunne gjøre mer for å hjelpe <3
Du trenger å prate med noen om dette. Du kan ikke gå å bære på ting alene.
Take good care.
Feel better! Ta vare på deg selv nå da… :)
Trist at det er slik du har det.
Men håper alt ordner seg for deg! :)
Så leit å lese, Reidun Beate! :( Det høres veldig, veldig vondt ut… Håper du kan få tid til å roe deg og få det bedre framover, og at du kan få komme til bunns i og komme deg videre med problemene.. *klem til deg*
Uff… :( Jeg liker ikke når du poster sånne triste innlegg. Jeg som var så glad for at det virket som at alt gikk riktig vei, og at du hadde det så bra. Håper det ordner seg for deg fort. Angstanfall er noe dritt. Har vært plaget med det selv siden jeg var 11 år, men ikke vært spesielt plaget siste to årene.
Jeg vet så altfor godt hvordan du har det… det er ikke bra å holde ting inni seg. Du er nødt til å snakke med noen om dette, er ikke noe nederlag å be om hjelp. Snakk med mannen din først av alt. Og finn en psykolog gjennom fastlegen din. Psykologen vil hjelpe deg å løsne opp i ting.
Lykke til, husk at du er ikke aleine selv om det kjennes sånn ut av og til :)
huffda, dette hørtes ikke bra ut. Tenker masse på deg og vil gi deg en stor klem. Ta vare på deg selv frøken, og ikke slit deg ut!
Kommentar til det med Bloggpuls. Ser ut som en super side! Hvor skal man “nominere” poster til den?