Hei bloggen.
Jeg har behov for å prate med deg. I dag gjorde jeg endelig det jeg hadde gruet meg sånn til. Jeg fikk legehjelp for sykdommen min. Hvorfor akkurat nå og ikke tidligere tenker du sikkert. Vel, det har ikke vært bare bare. Slike ting er ikke like enkelt for meg som det høres ut. Jeg har vært redd for å bli stemplet som psykisk syk. Det har foregått i årevis, men jeg har aldri ansett meg selv som “ordentlig” psykisk syk.. Ikke før i dag. Ved siden av meg ligger det nå en pakke med Cipralex (anti depressiva). Det gjør vondt å se navnet mitt på pakken. “Mot angst og depresjon” står det. Er det virkelig meg? Reidun Beate som alltid har vært “frisk som en fisk”? Jeg har vært forkjølet, hatt vondt i halsen, hatt ørebetennelse, hjernerystelse osv, men det kan ikke sammenlignes. Denne sykdommen kan jeg ikke noe for selv. Nå vil jeg bare bli frisk.
Kilde: 365 Secrets
Legen advarte meg mot tablettene. Den første måneden kan depresjonen og angsten forsterkes på grunn av medisinen. Det gjør meg livredd. Jeg vil ikke påføre de rundt meg mer smerte enn jeg allerede har. Å være sammen med en “tikkende bombe” kan umulig være noe gøy. Jeg er lei av å ha det på denne måten. Nå har jeg en tøff tid i vente, men jeg skal greie det. Heldigvis har jeg en mann som kan hjelpe meg hvis jeg slår meg vrang.
Tusen takk for at du orket å høre på meg igjen. Du er alltid så snill og tålmodig med meg. Hva skulle jeg egentlig gjort uten deg?
Jeg er glad i deg bloggen.
(Jeg er ikke redd for å skrive om livet mitt og tilstanden min. Det at jeg nå bor i verdens største sladderbygd gjør meg ingenting. Jeg nekter å forandre meg etter hva dere synes er tabu å snakke om. Det er viktig å få snakket ut om psykisk sykdom også, uansett på hvilken måte man velger å gjøre det. Jeg har valgt å skrive om det. Nå må du/dere velge om dere vil høre om det.)
Blir skikkelig trist av å lese detta:( men godt du får det ut.. Tenker på deg..Ønsker deg alt godt..Håper alt blir bedre for deg og dine<3
Å kjære deg, det er som å lese om meg selv! Jeg lover deg at du kommer til å få det bedre fremover. De første ukene blir kanskje litt rare, men det er det verdt. For min del er jo både angsten og depresjonen tilstede for fullt fortsatt, men jeg er ikke noen “tikkende bombe” som du sier lenger. Og bare dét hjelper faktisk! Det at du ikke lenger flyr i lufta, eller gråter bare noen ser på deg. Det er en kjempelettelse, både for deg og for dem rundt deg:)
Jeg håper virkelig at du kommer til å føle deg bedre nå fremover. Det føles ikke bra å innrømme overfor seg selv at man er psykisk syk, men det at du faktisk har gjort det, og at du nå får hjelp for det, det er en utrolig stor seier! Og ikke minst et stort steg i riktig retning.
Du vet at du kan ta kontakt hvis det er noe<3
Stå på reidun!! håper du får hjelp med medisinen! for meg så hjalp den ingenting cipralex og hos noen fungerer den som fjell :) lykke til!! du skal være stolt av deg selv!
Så flott å høre at du får den hjelpen du trenger!! Jeg skjønner godt at du er skremt, men dette er jo ment for å hjelpe deg. Og jeg er så stolt av deg!!!
Sender deg en stor, god klem <3
Bra, Reidun Beate!!! :D
Det er flott at du endelig har tatt skrittet, og det blir nok bedre etterhvert. Sladder og rykter er ikke noe gøy, men hev deg bare over det. Dette er DITT liv og DIN sykdom! Selvsagt har man behov for å dele ting i tunge stunder.
Jeg håper det går bedre med deg og at du snart ser lyst på livet igjen. Det fortjener du :) <3
“Jeg nekter å forandre meg etter hva dere synes er tabu å snakke om.” – Beste setningen jeg har hørt på lenge! You GO girl!
Det er flott at du er åpen om ting som dette! Det beundrer eg virkelig!
Hugs at du er ei fantastisk jente Reidun! <3
Håper dette hjelper deg, tviler ikke på at dette er en tong tid før dæ. Men Æ e sikkert på at du kommer sterkar ut av det :)
Dette hørtes veldig bra ut.. Tøft gjort. Ting kan forhåpentligvis bare gå oppover fra nå av. Håper for din del at ingenting forsterkes pga pillene.
Og jeg syns du er kjempetøff som skriver om dette. Du hjelper jo andre på mange måter, samtidig som du får lettet hjertet litt. Og at du faktisk driter i at du bor i en sladderby er kult! Stå på :-)
For meg funket Cipralex som fy – har brukt dem siden i sommer av akkurat samme grunn som deg, og skal begynne nedtrapping nå i slutten av måneden. Skriv meg en mail om du har lyst å snakke litt om det, da :)
Det er absolutt ingen tabo i det hele tatt med psykiske sykdommer, reidun! Tror nok mange har opplevd det, eller vært pårørende i en slik situasjon.
Har selv hatt en liten periode med depresjon, og skjønner hvor frustrerende og håpløst alt kan virke akkurat nå.
Men det er lys i enden av tunellen! Håper du blir å føle deg bedre veldig snart da!
DU ER MODIG! Og det er godt du forteller. Vi trenger flere som deg. Og husk, den pillen og den diagnosen er ikke DEG. Den skal bare hjelpe deg mot å bli enda mer av den sanne Reidun Beate som du er fra før. Du ER ikke depresjon, du er Reidun Beate som HAR depressjon. En stor forskjell. Heldigvis. :)
Bra du tar tak i problemene og bra du ikke skammer dette, for dette er ikke noe å skamme seg over. Alle har det tøft i perioder og noen kanskje tøffere enn andre. Det viktigste er å komme seg ut av det og du er på god vei nå søta <3
Jeg håper du slipper å få ting forverret, men skjer det virker det som om du er klar og bestemt på å klare dette her. Stå på søte du <3
:(
Jeg synes du er tøff!:)
Fint at du er så åpen om det Reidun Beate, ved dette kanskje du hjelper andre som syns det er vanskelig å snakke om psykisk sykdom. Jeg gikk til psykolog når angsten min var som værst, det funket best for meg. Håper tablettene funker for deg Reidun Beate. Du er ei fantastisk jente <3
SÅ bra Reidun!! Vær stolt av deg selv. Jeg har også gått på Cipralex, og de fungerte ikke så bra på meg – men kanskje jeg ikke lot dem få nok tid på seg. Det tar jo litt tid før de begynner å virke skikkelig, og som legen din sa – man kan få litt forsterket depresjon i starten. Bare husk at det er normalt, og at det kommer til å gå over. <3
Lykke til!!
Du er så modig. Jeg ser opp til deg. Håper tablettene virker som de skal og at du kommer deg fra dette. Du må alltid huske at du ER ikke “sykdommen”, det er sykdommen som har kommet til akkurat deg, og mange, mange andre. Det er ikke deg det er noe galt med, det er det gale som har landet på deg. Ikke la det knekke deg, aldri gi opp – du er verdt mye mer enn det.
Lykke til! :)
Jeg synes det er kjempeflott at du er så åpen om det. Og jeg er sikker på at du hjelpe mange andre med de samme problemene som deg gjennom bloggen din!
ærligheten din er inspirerende! wow! Et stort Hurra! til deg :) Syns det er et skikkelig flott steg i riktig retning du har tatt nå frøken. Du står for den du er, og du står for den du ønsker å være! Jeg heier på deg!
Det er så beundringsverdig av deg Reidun Beate… jeg er målløs. For et mot!
D e bra Reidun! Stoljt tå dæ! Du kjæm dæ ijænom ta her vettu, årne sæ t slutt. Du får tenk på at aljt bli ber når du først kjæm dæ igjenom denj første tia. Ønske dæ d beste <3 klem
Du er så tøff Reidun Beate, stå på! Dette klarer du!:) Så flott at du kan skrive det på bloggen her uten problemer, det klarer ikke jeg!
Vi er her for deg <3
What? Har du ikke gått til legen før nå? Trodde du gjorde det etter pep-talken jeg ga deg, jeg!
Vel, vel. Cipralex er en god venn av meg (jeg heter jo Cipralexa på twitter, liksom!) vi har vært sammen i 2 år nå, og for et halvt år siden ble vi gode venner med Lamictal også. Husk at det kan ta tid før medisinene fungerer, og du bør ha samtaleterapi i tillegg. Medisinene løser jo ingenting, de demper bare symptomene. For meg hjalp Cipralex kun på angsten, men håper det kan hjelpe deg med beggedeler. Husk at det ikke er noe hokuspokus, det er i samtaleterapi og i deg selv løsningen ligger :)
Kjære, søte du! Du er ikke alene :)
Jeg har også akkurat fått legehjelp, og jeg har også vært en av de som ikke har villet innrømme tilstanden min. Jeg fikk diagnosen ME, og tviholdt meg til den. Enda jeg visste at den var feil. Men nå har jeg fått medisinering. Selv om jeg fikk en jeg ikke tålte før, har jeg endelig innsett at jeg er faktisk syk, og det er ikke noe jeg skammer meg over lenger. Joda, det har vært vanskelig med skole og slikt, men bare å innrømme at man er syk er et stort steg:)
Men vit at du er ikke alene, vi er flere som er i samme båt! Skal tenke på deg i disse tider, Reidun Beate :)
Yey! Stå på jente!
Jeg synes lykkepiller er skremmende, og ville aldri gått på det selv. Men om det hjelper deg er det bra! :)
Du er så utrolig sterk som tør og gå til legen og også og skrive om hele sykdommen på bloggen..! Stå på videre..! (:
Sv; Hvordan lurte mag deg trill rundt? :S
Beundrer deg stort som åpner deg stort og deler dette med oss leser!
Nok engang har du fått meg til å se litt opp til deg, jeg skrev selv åpent om mine egne psykiske plager, ble vel og merke ikke så godt mottatt og ting litt i overhånd og man sletta hele bloggen da d ble for mye ( tidligere ninakanin.wordpress.com)
Stå på Reidun Beate! Og stå på ditt og del den virkelige verdenen til omverdenen, for den ahr de godt av å høre om!:)
*stor klem*
Sv; Huff, er fælt når slik skjer! Takk for rådet, det skal jeg følge! :)
Tøft å stå i mot sladrebygda di! Stå på! Du er sterk og jeg blir så stolt når jeg leser dette!
ett ord: beundringsverdig
< 3
Du er så tøff Reidun Beate. Stå på, sånn som det virker som du alltid gjør, så har jeg troen på at alt ordner seg til slutt. Du virker fantastisk!
<3
sv: Takk, Reidun Beate :) Hvordan er det med deg?
Nå ble jeg lei meg, håper det ordner seg! :)
SV:
Eg meinte ikkje at det var direkte KJEDELIG. Meir det at det blei så langdrygt og at det ikkje var noko variasjon. Det var mykje kjedeligare enn om eg skulle strikke selbuvotter og luer med artig mønster og sånt!
Hekling er rocka kult det og. Digger det!
Beundringsverdig at du er så åpen og ærlig, selvom du bor i en sladderby. Du er deg, på godt og vondt! Du har rett i det, det er ikke din feil, det er ikke noe DU har gjort galt. Syns det er kjempeflott av deg å be om hjelp, og uten å oppmuntre til bruk av medisiner, så kan jeg nevne at samme medisin har hjulpet meg veldig godt. Håper den funker for deg også. Jeg lurte på om du skal begynne i samtalebehandling? For man skal aldri gå på medisiner uten samtalebehandling. Det kan gå omvendt, men aldri medisiner uten behandling..En kombinasjon er ofte det beste. Ønsker deg bare godt!
Dette var godt å lese, kjære du! Er så bra at du nå får hjelp, og at du har skjønt at du må ta depresjonen din på alvor. Er også veldig godt at du har en god mann som kan passe på deg! Omgi deg med mennesker som bygger deg opp og får deg til å huske på hvor verdifull du er. Jeg har stor tro på at du kommer ut av dette med et smil om munnen. Stor klem til deg!
Takk for et ærlig innlegg. Det var kjempebra skrevet.
Husk; at det er i motbakke det går oppover.
Og det hjelper å snakke om ting. Lykke til videre!
Hei :) Ser at du har fått mange fine tilbakemeldinger på innlegget ditt. Jeg ville bare fortelle deg at jeg også har slitt med depresjon i mange år, men at nå har jeg det kjempefint etter at jeg har gått til psykolog i et års tid og fått bearbeida ting i fortia mi. I tillegg har jeg lært meg å bli snillere med meg selv :) Jeg synes du er kjempemodig som forteller om depresjon offentlig! Selv opplevde jeg at det var veldig vanskelig å fortelle til andre at jeg slet med depresjon og gikk til psykolog, spesielt siden jeg selv er utdannet psykiatrisk sykepleier. Men det er jo viktig å være åpen om det, synes jeg. Vil anbefale deg en flott blogg som er skrevet av ei jente som har gått til behandling for depresjon: http://flinkepike.blogspot.com/
Til slutt vil jeg bare si; ta godt vare på deg selv! Hvis du ønsker å kontakte meg så gjør gjerne det :)
Reidun Beathe, jeg beundrer deg veldig masse, håper du vet det! jeg elsker bloggen din og du er faktisk forbildet mitt innen blogging. Ærlig og rett fra hjertet;) stå på, og god bedring;) Og forresten, det er tøft å stå frem slik du gjør nå. som sagt, jeg beundrer deg.
Sv: Jaa, 7 er tidlig det da..! ;)
Aww, høres awesome ut..! (: Kos deg..!
Det er bra at du står frem slik. Det er jo den eneste måten å drepe bygdetrollet til slutt.
De medisinene har jeg gode erfaringer med og håper de virker bra på deg også :)
Utrolig modig av deg, Reidun. Veldig bra at du får hjelp. Jeg vet så godt hvordan du har det. Stå på jente. Du er sterk! :) (Dessuten er du supergod!)
Har du prøvd de nå? Selv om det snart er fire år siden husker jeg den tiden jeg brukte de veldig godt. Jeg skreik og skreik hver dag, til slutt skjønte jeg at dette ikke gikk mer. Søkte hjelp, men psykolog gjorde det bare verre. Så da måtte jeg ha piller. Jeg fikk disse og slutta med en gang med alt tullet. Jeg ble rolig og følte meg normalt. Mulig det kun bare var hodet mitt som var innstilt på at dette måtte funke..
Synes du er veldig tøff som skriver om det jeg, og veldig tøfft gjort av deg å søke ordentlig hjelp når du følte du trengte det. Skulle ønske jeg var like tøff noen ganger.
Så fint at du har fått hjelp.
Det er også veldig viktig at du tør å være åpen med dette.
Det har iallefall hjulpet meg.
Bare så du vet det. Angsående anti-depressivaen.
Mange blir skremt når de får høre at angsten og depresjonene kan bli verre,men jeg kan iallefall trøste deg med at jeg har startet på antidepressiva to ganger og jeg har aldri opplevd at det ble verre i begynnelsen.
Det tar desverre en stund før de virker som de skal da,men det er verdt det hvis de funker bra og kroppen din tar imot de :)
Lykke til.
Dette skal vi greie vet du ;)
Vetu, i mine øyne går det for det samme å være syk i hodet eller syk i en annen kroppsdel akkurat det samme. Jeg synes ikke det er hverken verre eller mer tabu eller ille, men det kan jo ha noe med at jeg har vært igjennom mye selv og vet at man ikke er hverken gal eller blir en annen person selv om det er i sinnet vår vi blir syke. Du er fortsatt deg selv, og det er IKKE umulig å bli kvitt det! med mindre det er medfødt da. Jeg fikk beskjed om at jeg sikkert aldri ville bli frisk, men wehey! Jeg BLE frisk og kasta aller piller ut av hus i fjor :)
Men det er absolutt en av de kjipeste stedene i kroppen å være syk. Det er i hodet vårt liksom, det er så rart at man kan bli syk der. Har tenkt mye på det der etter at tanta mi fikk alzheimer og ble schizofren. HUN er syk hun, og det er så rart å se hva det gjør med henne.
Håper cipralexen vil gjøre hverdagen lettere slik at du kommer deg ovenpå igjen :) Og virker den ikke fins det alltid andre typer å prøve ut. Ikke gi opp :)