Februar måned har vært kjempepositiv. Jeg kjenner det på kroppen og i hjertet mitt. Ikke bare har vi flyttet inn et nytt hus, men jeg & Magnus har vært mye mer enig og samstemte denne måneden. Vi har vært “på lag” og samarbeidet med hverandre. Akkurat det er noe vi har strevet med å få til. Med min korte lunte skal det ikke mye til før misforståelser oppstår. Det tar jeg på meg all skylden for. Skulle virkelig ønske jeg kunne bli en mer tålmodig person, men jeg fungerer bare ikke sånn. Jeg må være den jeg er, og jobbe hardt for å bli flinkere til å samarbeide.

Jeg vil nå prøve å få skrevet ned hvordan og hvorfor jeg blir så lett sint. Det har jeg nemlig aldri klart tidligere. Jeg synes det er vanskelig. Ikke fordi det gjør vondt, men pga at jeg ikke vet. Til tider forstår jeg ikke meg selv. Jeg kan reagere negativt på noe Magnus sier eller gjør uten at han skjønner hva jeg hisser meg opp for. Innerst inne gjør ikke jeg det heller. Det er bare noe i meg som automatisk oppfatter så å si alt helt feil. Gjerne det helt motsatte også. Mange krangler/diskusjoner kunne vært forhindret om jeg ikke hadde vært sånn. Hver gang etter en slik hendelse blir jeg så skuffet over meg selv.

Jeg har prøvd å finne ut hva det er som utløser denne reaksjonen. Er jeg sint for noe innerst inne? Er jeg stresset? Er jeg misfornøyd? Osv.. Men jeg finner ingen svar. Akkurat nå er livet mitt godt. Jeg har en fantastisk ektemann, fast jobb, stort hus å bo i, min nærmeste familie rundt meg og jeg har endelig fått begynt på nettjournalistikkstudiet. Årsaken til at jeg synes februar måned har vært fin, er kanskje pga alle disse positive forandringene? For 2 måneder siden hadde jeg kun 1/5 del av de nevnte godene.

I tiden fremover nå skal jeg virkelig gjøre mitt beste for å holde meg positiv. Ikke bare skal jeg & Magnus få det bedre, men jeg skal få det godt med meg selv også.

For noen dager siden fant jeg meg en splitter ny bloggfavoritt, Gun Hip, Swollen Lip. For en fantastisk flott blogg. Den er så gjennomført. Jeg har så å si lest den fra start til slutt, og alt jeg har så si er fantasi. For dere som ikke kjenner til bloggen, så er dette en (nydelig) interiørblogg. Jeg håper dere alle tar turen innom Christine sin blogg. Dette er en blogg alle burde følge.

Alle bildene er lånt fra Gun Hip, Swollen Lip.


Hvem blir vel ikke inspirert av å se på disse bildene? Jeg absolutt elsker at det er så fargerikt. Fargene gjør meg rett og slett glad. Hadde jeg vært tøff nok kunne jeg gjerne tenkt meg å dekorere huset vårt slikt også, men tviler på at det er greit for mannen i mitt liv. Han skal tross alt trives like godt som meg han også.


Et hjerte laget ut av bilder skal jeg ha et sted i huset. Hvor vet jeg ikke helt, men det blir nok enten på soverommet eller kontoret mitt. Fineste veggpynten jeg har sett. Det oser jo kreativitet av det, og jeg tror mange av de rundt meg kommer til å gjøre det samme når de ser hvor pent det er.

Christine er ikke bare kreativ når det kommer til interiør, men hun kan å skrive også. Jeg blir like inspirert av tekstene som av bildene. Stikk innom bloggen hennes å bli i godt humør du også! Det vet jeg at jeg skal!

Nå sitter jeg helt alene i et stort og tomt hus. Her skal vi bo. Her skal vi leve i mange år fremover. Akkurat nå er det mørkt og kaldt her. Egentlig skulle vi vente til helgen med å flytte, men utålmodige meg fikk viljen min tidligere. Nå gleder jeg meg til å få inn alt av møbler og komme i orden her i vårt nye hjem. For en frihet å leie et helt hus. Det er jo så mye plass. Helt umulig for meg å få fylt opp alle kriker og kroker. Jeg har en god følelse i magen. Vi kommer til å få en flott tid i dette huset. Jeg gleder meg!

Jeg har så stor tro på at livet vårt kommer til å bli så mye bedre her. Vi har flyttet tilbake til hjembygden min, men jeg er ikke negativ lenger. Gruet meg noe helt forferdelig i starten pga all sladderen og ryktene. Det er det desidert verste med denne lille bygda. Alle føler at de har rett til å vite absolutt alt om alle. Jeg mener det er dårlig folkeskikk å snoke i livet til andre hvis den det gjelder ikke ønsker det. Noen av innbyggerne her kan jo ikke gå en dag uten sin dose sladder. Bortsett fra akkurat det er jeg positiv på flyttingen. Jeg lover å ikke bli slik som så å si alle andre her. Vil jeg dele noe med omverden, så skriver jeg det heller på bloggen enn å fortelle alt til kassedamen på rema 1000.

Vi bor to hus unna besteforeldrene mine pluss at det tar meg 5 minutter å gå på jobb. Hvor perfekt er vel ikke det? Det skal bli herlig å ha mer kontakt med familie igjen. Jeg føler jeg har fått glipp av mye i deres liv, og det samme dem i mitt liv. Ingen av dem forstår seg på meg lenger føles det som. Ser frem til å la de bli kjent med “skribenten” Reidun Beate. Det er noe annet å gå rundt å tenke på hva man vil med livet, enn å vite det og faktisk gjøre noe med det. Nå sitter jeg ikke på rumpa og er usikker lenger. Nå har jeg fremtidsplanene klare og det føles deilig.

Mesteparten av tiden bruker jeg bloggen min til å skrive om meg selv eller andre blogger, men nå skal jeg gjøre noe nytt. Jeg driver å “arbeider” med et spennende prosjekt. All informasjon om prosjektet er selvfølgelig hemmelig enda. Grunnen til at jeg deler dette med dere er fordi jeg har behov for litt hjelp. Jeg har allerede fått med meg en utrolig flott og talentfull jente, men vi har behov for en medhjelper.

Hvis du ønsker å hjelpe meg og få høre mer om dette hemmelige prosjektet, er det en stor fordel om du har interesse for skjønnhet og mote. Jeg må også sette en 18års aldersgrense for å søke.

Send meg en mail (reidunbeate@live.com) hvis dette høres interessant ut.

Gjett hva? Jeg tror jeg har funnet meg en reisepartner til Miami Beach. Pga at hun ikke kunne føre etter 4. Juni, så byttet jeg avreisedato til 7. juni. Jeg blir da altså i Miami fra 7. Juni til 19. Juni. Siste gangen jeg bytter dato. I promise! Reisepartneren min blir forhåpentligvis Linn Marie. Krysser fingrene for at hun garantert blir med! Jeg gleder meg sånn. Det blir virkelig en opplevelse for livet. Juni er til og med den varmeste måneden i Miami også. Herlig.

Noe annet jeg gleder meg til er kino i kveld. Jeg har fått overbevist kjæresten min (selv om han er mannen min, kaller jeg ham fortsatt kjæreste) om at “Shutter Island” er en film vi MÅ se. Leonardo Di Caprio i skrekkfilm er jo nødt til å være bra. Traileren ser jo helt grusom ut. Sjekk den ut nedenfor selv. Kanskje du også drar på kino i kveld?

Jeg føler meg utrolig dum nå. For noen dager siden skrev jeg faktisk at jeg ikke var sikker på om jeg likte denne bloggen eller ikke. Så feil kan jeg altså ta. The June har nå blitt en av mine store favoritter. Ikke bare skriver hun godt, men hun er helt fantastisk pen. Hun kommer til å nå veldig langt!

Hun har nå nylig fått i seg ny header. Første gang jeg så den slo den så å si pusten ut fra meg. June og Kristina Andersen har de to fineste headerene i Norge for tiden! Enkelt og ryddig. I love it!

Har du ikke vært innom bloggen til June, så håper jeg du gjør det nå. Besøket er garantert verdt det. Legg henne gjerne også til bloglovin for å følge med på oppdateringene hennes fast! Klikk deg inn HER for å se Norges peneste jente.

Filmen
Da jeg så på dvdcoveret at Katherine Heigl (Greys Anatomy) var en av hovedskuespillerne, fikk jeg straks store forventninger. Mange tenker automatisk at når kjente skuespillere er med, må filmen selvfølgelig være utrolig bra. Jeg er selv intet unntak. De fleste gangene vi tenker på den måten blir vi skuffet. Gode skuespillere fører ikke alltid til en god filmopplevelse. Dessverre var ikke ”The Ugly Truth” noe unntak. Jeg gikk i samme fella atter en gang. Gjennom hele filmen tenkte jeg ”klisje, klisje, klisje.” I hver romantiske film er det alltid en mann som vi misliker sterkt i begynnelsen, men forelsker oss i mot slutten. Selv om filmen var konstant forutsigbar, gjorde Gerard Butler (Gamer) den litt mer underholdende. Hadde det ikke vært for denne mannens prestasjoner, hadde jeg nok skrudd av filmen etter den første halvtimen. Det var tydelig at regissøren hadde prøvd å finne på noe nytt, men det ble for mye på en gang. Handlingen ble rett og slett for lite oppfinnsom.

Hvis vi ser bort fra at ”The Ugly Truth” er en typisk klisjèfilm, vil jeg si at det er en fin jentefilm. Så å si alle jenter elsker en film med en happy ending. Filmen er bygd opp slik at vi forholder oss enige med kvinnen i filmen, og like før slutten bygger det seg opp en konflikt mellom denne kvinnen og mannen hun elsker. Jeg mener det er laget alt for mange filmer av samme sort når vi ikke en gang er i tvil om at det blir en lykkelig slutt. Noe jeg faktisk fant interessant med denne filmen var hvordan den tok for seg hva en kvinne ønsker seg i en mann. Det er fort gjort å kjenne seg igjen. Hvilken kvinne har vel ikke drømt om en perfekt mann som sier de rette tingene, kler seg bra, har samme interesser og som ser fantastisk bra ut? ”The Ugly Truth” tar oss med på en opplevelsestur i en manns hode, og resultatet var litt sjokkerende. Tro det eller ei, men mannfolk har faktisk følelser de også. Man kan ikke dra alle menn over en kam bare fordi flertallet oppfører seg som idioter. Selv ser jeg veldig gjerne en lignende film igjen, men neste gang krysser jeg fingrene for at regissøren faktisk har funnet på noe nytt og vittig. Gjerne med en overraskelse på slutten.

Konklusjon
For kvinner som har lagt sin elsk på romantiske filmer er nok ”The Ugly Truth” en perfekt film. Den leverer en fin og enkel historie, men når ikke helt opp til forventningene man får av å se på coveret. Jeg anbefaler absolutt denne filmen til en jentekveld, men kvinner, ikke tving mannen din til å se den sammen med deg. Da er sjansene store for at han aldri vil se en romantisk film sammen med deg igjen. Målgruppen for denne filmen er jo tross alt kvinne,r og pga akkurat det trekker karakteren ett terningkast opp. Det er også en god del humor blandet inn i denne romantiske filmen. De fleste kvinner ville nok gitt den en soleklar sekser, men siden jeg må anmelde den i sin helhet er jeg ganske brutal og gir den en treer. Jeg som er kvinne må ærlig talt si at jeg satt igjen med en god følelse i magen når filmen var ferdig, men alt i alt levde den ikke opp til forventningene i det hele tatt.

Det finnes tusenvis av filmer akkurat likedan som denne. ”The Proposal”, ”The Wedding Date” og ”Made Of Honor” er bedre filmforslag hvis du vil se noe lignende, men som samtidig er hakket bedre.

Jeg reiser forresten til Miami Beach 24. Mai – 5. Juni med EF i stedet for til Los Angeles. Hadde vært kjempegøy om noen av dere ville være med. Nå blr det jo enda lengre tid å spare også. Da hadde jeg blitt kjempeglad! :)

Hvis du er interessert, send meg en mail – reidunbeate@live.com :)

I dag er det fredag, helg og jobb som står på planen. Jeg er så glad for at jeg har en god jobb med en grei sjef og medansatte. Arbeidsmiljøet trives jeg bedre og bedre i. Selve jobben er jo grei. Arbeidsoppgavene har jeg allerede blitt vant til, og jeg føler selv at jeg er flink. I dag gleder jeg meg til å jobbe igjen. Enda bedre blir det når vi faktisk får flyttet 1. Mars. Da kan jeg endelig begynne med 100% stilling. Da blir automatisk økonomien mye bedre også. Det skal bli herlig med litt frihet igjen.

EF har forresten allerede klart å rote til bestillingen min. Selv om den misforståelsen gjør meg veldig nervøs, skal jeg fortsatt reise. Jeg har absolutt ikke ombestemt meg, men jeg valgte å utsette språkreisen frem til Mai. Da får jeg mye bedre tid til å planlegge. Samtidig rekker jeg å jobbe 100% stilling i 2 måneder før jeg drar. Da er det til og med varmere når jeg skal reise!

Hvilke planer har dere for helgen?

Maddie sin blogg begynte jeg å følge den tiden hun var i New York. Da satt jeg hver dag og siklet av bildene hennes av drømmebyen. I tillegg til å ta flotte bilder, skriver hun også veldig fint. En god gjennomført blogg! Besøk den HER.
Bildet er lånt fra bloggen hennes.

Hvor lenge har du blogget, og hvorfor begynte du?
Jeg begynte å blogge i.. 2007? Husker jeg satt i mattetimen og gjorde alt annet enn oppgaver, så snublet jeg tilfeldigvis over blogspot, hvor jeg blogget helt frem til jeg byttet til wordpress og fikk eget domene våren 2009. Begynte som sagt helt tilfeldig, og bloggingen tok over for alle de patetiske, flaue dagbøkene jeg skriblet i en gang i tiden. Det er omtrent like flaut å lese gamle blogginnlegg som å lese om alle forelskelsene jeg hadde i 9. klasse.

Hvor mange blogger leser du?
Jeg følger rundt 40 blogger på bloglovin, men det er langt flere enn det jeg er innom daglig. Flaut nok oppdaterer jeg meg stadig vekk på topplistene både hos blogg.no og blogg.se, men utenom dem vil jeg si kanskje… 10-15 jeg alltid klikker meg inn på og omtrent 40 jeg følger, men ikke alltid leser.

Hvor mange lesere har du daglig, ca?
Nå føler jeg liksom jeg burde imponere litt, siden jeg har blitt valgt ut til et bloggportrett. Men så har jeg ikke samvittighet til å lyve, heller… Så jeg må nok skuffe alle mine potensielle nye lesere og innrømme at jeg ikke har mer enn rundt 200 unike lesere daglig. Det hender statistikken fyker i været nå og da, men det har ikke skjedd siden jeg jobbet for VG på Øyafestivalen. Dette minner meg på at jeg må begynne å henge med alle bloggvennene mine igjen, for da tredobler alltid statistikken min seg…

Hvilke 3 er dine absolutte favorittblogger?
En gang i tiden forgudet jeg diverse bloggere jeg ikke tør røpe navnet på, men nå skal det mer til for å fange interessen min. Jeg har vært tilhenger av Zathx, altså Kenneth Olsen, så lenge jeg kan huske, og han ligger vel fortsatt på toppen av listen min. Utenom han så har jeg Marius Myrmel på listen min, sammen med.. Nei, jeg vet ikke. Jeg tør ikke røpe bloglovin-listen min, og ihvertfall ikke “mest besøkt”-listen. Vi lar det være.

Hva er det du liker så godt med blogging?
Egentlig irriterer jeg meg mye over blogging og bloggere generelt, men siden du spør om hva jeg liker, så er det vel mest alt jeg har fått ut av å blogge. Altså, hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg hverken møtt eksen min (noe som kanskje hadde vært like greit når jeg tenker over det.. HAHA!), fått ideen om å dra til New York med Gateway eller kommet i kontakt med diverse journalister som fikset meg backstage- og pressepass på alle sommerens festivaler. Enkelt og greit alle mulighetene bloggen har gitt meg.

Synes du det er noe negativt med blogging?
Det er vel ikke det at det er noe spesielt negativt med det, men mer at det tar mye tid og det hender jeg irriterer meg over dårligere bloggere som virkelig ikke fortjener plasseringene sine på blant annet topplisten. Men det er jo ikke ille nok til at jeg klarer å rive meg vekk fra det…

Tror du dette såkalte bloggfenomenet kommer til å bli større eller forsvinne over tid?
Jeg synes allerede det har blitt for stort. Det var mye koseligere da Heidi Alexandra ikke var fjortisidol og da den nye bloggdronningen “Voe” ikke underviste i blogging på høgskolene i landet.

Har du noen formening om toppbloggerne i Norge? Begrunn gjerne svaret ditt.
Nå har det seg slik at jeg har møtt de fleste av dem. I og med at jeg attended både bloggfesten 09, bloggcamp 09 og diverse bloggtreff, har jeg en del inside-information som er gull verdt og hæla i taket for en hver gossip-blogger. Jeg synes det er grusomt mange av toppbloggerne som virkelig ikke fortjenere å være en toppblogger i det heletatt. Men med fare for å bli sett på som bitter og sjalu så skal jeg ikke si annet enn at jeg er glad de får sendt harry mobildiamanter og klær fra illusion sendt hjem til seg. Men all respekt til de som faktisk fortjener plassen, det skal sies at fler av dem er koselige, flinke mennesker jeg liker godt. Nå synes jeg jeg har vært flink til ikke å henge ut noen spesifikke bloggere.

Har du lyst til å formidle noe spesielt med bloggingen din?
Jeg vil glede, formidle budskap og inspirere. Nei, herregud noe så kleint. Blogginnleggene mine består stort sett av enten klaging og syting eller så hender det en sjelden gang jeg har noe å skryte av. Og da går jeg virkelig inn for det. Jeg tar mye bilder, og det er jo selvfølgelig hyggelig å få tilbakemelding på dem. Ellers er alt egentlig helt uten mål og mening. I likhet med mye annet i livet mitt..

Hvilke fremtidsplaner har du for deg selv og bloggen din?
Har et helvete med å finne fremtidsplaner for meg selv, så bloggen får ikke gjøre annet enn å vente på hva i allverden jeg kommer til å gjøre med livet mitt. Ingen for meg og bloggen som et “par”, altså.

Beskriv deg nå i kun en setning.
Det at jeg blogger og svarer på bloggintervju på en lørdagskveld sier igrunn ALT om meg.

Besøk bloggen til Maddie HER.