For 24 dager siden begynte jeg å lese “The Secret”, og i hele 24 dager har jeg prøvd å fulgt den så godt jeg kan. Uheldigvis skulle dette vise seg å bli dagen hvor jeg knakk sammen. Jeg kan ikke skylde helt og holdent på sykdom, men å være dårlig gjør det jo ikke akkurat lettere å tenke positivt hele tiden. Året 2010 fikk da altså en utrolig flott start, men i dag føler jeg at jeg har skuffet meg selv. Egentlig så er det jo et mirakel at jeg i det hele tatt har klart å holde meg positiv i 24 dager (og det fortjener jeg applaus for), men jeg føler meg en smule bitter også.
Jeg vil ikke si akkurat hva det var som fikk meg til å knekke, men jeg kan si en ting: Det var ikke verdt det! Jeg har/hadde en tendens til å henge meg opp i de minste ting, og hodet mitt er/var flink til å vri på ting, og få de til å høres verre/annerledes ut enn de egentlig er/var. En slik uvane er det utrolig vanskelig å venne av seg. Man merker at de negative tankene kommer sigende, og man blir nødt til å presse de ut igjen, for så å tvinge inn en positiv tanke i stedet.
Det som har vært det vanskeligste å gjort positivt for meg, er selvfølgelig min egen usikkerhet. Jeg kan fort føle at noe er galt når det egentlig ikke er det, og den følelsen er ganske vond. Man kan liksom ikke riste den av seg. Den er konstant i bakhodet. Et typisk eksempel (fra mitt oppmerksomhetssyke hode): Jeg prater i vei om hvordan jeg føler det av og til, og responsen jeg får fra min kjære er lik null. Han ser ut til å ignorere meg, og fortsetter med det han holder på med. Det er da negativiteten kommer. “Er han lei av meg? Hvorfor svarer han meg ikke? Har jeg sagt noe galt? Er ikke mine følelser viktig for han lenger?” osv osv.. Skjønner? Jeg vet dette er en idiotisk måte å tenke på, men det er altså dette jeg sliter mest med. Jeg har ikke nok tro på meg selv til å stole på at “det er ingenting, han er bare opptatt.” Det er ikke enklere for meg å tenke sånn.
Jeg har som sagt brutt den positive holdningen, men jeg lover å starte på ny frisk med en gang. Ville bare skrive ned litt frustrasjon.
Har du noen gode råd til en håpløs person som meg?
Denne dagen er kjip, men morgendagen kan bli bedre.
Sender mange klemmer og varme tanker :)
Jeg tror ikke det er sunt å strebe etter å være positiv, selv om ting er vondt. Jeg tror det er sunt å ventilere, slik du gjør nå. På den måten får du det ut av systemet, og da har du mer energi til å tenke positivt.
Når det er sagt, jeg skjønner godt hva du mener. Vi jenter tenker for mye, analyserer og grubler på hva som ligger bak ting. Det dumme er at ofte finner vi en årsak som egentlig ikke er der. Og da blir det slik. Men, men. Vi er ikke feilfri, vi heller ;)
Huff, ikke bra. Vi hadde nettopp om dette på skolen. Men jeg vil oppfordre deg til å fortsette å gå til psykolog. De har god peiling på slikt :)
Jeg er på akkurat samme måte!!! Tenker akkurat de samme tankene. Det er liksom ikke så lett å ta imot råd heller, for jeg veit jo hva som er problemet, og jeg vet at jeg er veldig overfølsom osv. Og jeg har jo ingen gode tips til deg, kjære, for jeg er likedan selv! Vi får bare prøve å skjerpe oss, og ikke ta oss selv så høytidelig tror jeg. Lettere sagt enn gjort!
Håper det går bra med deg da :)
Du er overhodet ikke håpløs, kjære deg. Du kan ikke forvente å klare å snu tankemønsteret ditt i løpet av mindre enn en måned. Det blir bare slitsomt! Prøv å fokusere på å klare å tenke positivt på noen områder. Der må du begynne. The Secret har hjulpet meg ekstremt mye, men jeg har lest den mange ganger og tar den frem når jeg føler behov for den.
En annen ting som hjelper meg veldig er å levet i nuet. Med èn gang negative tanker dukker opp i hodet mitt, dytter jeg dem vekk og konsentrerer meg om det jeg egentlig holder på med akkurat nå. NÅ. Akkurat nå skriver jeg denne kommentarer, og fokuserer kun på det.
Lev i øyeblikket, fortiden og fremtiden eksisterer ikke. Det er kjempevanskelig, og hadde jeg sagt at jeg lever slik, hadde jeg løyet. Men, de øyeblikkene jeg bestemmer meg for å leve i nuet og dytte alt annet unna, er jeg lykkelig.
I en bok jeg leste.. tror den heter “Du får alltid det du ber om” av Abraham-Hicks, kom jeg over en liste kalt den emosjonelle skalaen. Jeg fant den også på nettet;
1. Joy/Appreciation/Empowered/Freedom/Love
2. Passion
3. Enthusiasm/Eagerness/Happiness
4. Positive Expectation/Belief
5. Optimism
6. Hopefulness
7. Contentment
8. Boredom
9. Pessimism
10. Frustration/Irritation/Impatience
11. Overwhelment
12. Disappointment
13. Doubt
14. Worry
15. Blame
16. Discouragement
17. Anger
18. Revenge
19. Hatred/Rage
20. Jealousy
21. Insecurity/Guilt/Unworthiness
22. Fear/Grief/Depression/Despair/Powerlessness
Jeg ser på den i blandt, finner ut hvilket punkt jeg er på, og prøver å tenke eller gjøre noe som får meg til å klatre oppover på listen.
Håper dette kan være litt til hjelp, Reidun.
Lykke til :)
Du skal hvertfall ha skryt for at du holdt så lenge! Det hadde jeg aldri klart… Men jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Dessverre har vi jenter ofte en lei tendens til å undervurdere oss selv og overanalysere alt andre sier og gjør. Jeg skulle gjerne hatt en mirakelkur til deg, men jeg har dessverre ikke funnet den enda.. Men du skal hvertfall vite at du ikke er alene! Og jeg tror nok ikke du har noe å bekymre deg for, jeg er helt sikker på at du betyr alt for din kjære:)
Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd siden jeg er veldig motsatt, jeg er som regel alltid positiv og tenker alltid at det finnes noe bra i alle situasjoner. Men, jeg tror det kan være lurt å prøve å ikke ta en full 180 grader med en gang – jeg tror ikke på at man kan legge fra seg alt og snu helt rundt. Man må jobbe med saker og ting litt etter litt, slik at eventuelle nedturer ikke blir så altfor store :)
Du vet at du har fått til den positive tankegangen en gang, da er det bare å prøve igjen og igjen. Alle mennesker faller, men ikke alle reiser seg opp igjen :) Lykke til, dette går bra!
Vet SÅ godt hvordan det er å tenke sånn, og hvor vondt det er når tankene begynner å surre.. Hadde det akkuraty sånn når jeg var med ronny også. Ingen godfølese!
Tenker på deg jenta mi<3 Er her om du trenger meg! Cheer up :D Kosemos fra meg
Desverre, er akkurat samme person som deg. Er alt for negativ – så kanskje jeg burde lese “The Secret” jeg også? :)
sv: Tusen takk :) Jeg er veldig glad i den nederste. Den er så god å ha på!
Kjære søte du. jeg vet så godt hvor det kommer fra det du skriver om. Akkurat sånn er jeg også. Det er den minste lille ting som kan få begeret til å renne over. Men husk at han elsker deg over alt på jord. Han er hos deg, og han vil være bare der.
Hvis du har holdt deg positiv i 24 dager. Så er det utrolig bra! Man kan ikke bare snu alle tankene sine på 1-2-3. Men at du er på vei er jo helt utrolig. Og 24 dager! Det hadde ikke jeg klart på så kort tid. Jeg har lenge levd på “the secret” vis (før jeg så filmen/boka også) Og det funker så bra, men selv jeg har mine negative dager. Men jeg prøver alltid å snu de når jeg tar meg selv i det. Sånn som du, du er jo bevist på at nå kom det negative tanker inn i bildet. Man kan ikke alltid styre tankene som dukker opp, men når de først er der har du kontroll til å styre de i en positiv rettning!
Og jeg vil bare si igjen, urtolig bra med så mange dager positiv tenking, og flere skal det bli. Dette går bare en vei :)
Jeg er stort sett alltid positiv, men en gang iblant blir det for mye av det også.. Man trenger og være en tanke negativ/grine/bryte sammen, for så og bli positiv igjen etterpå! (: Livet kan ikke alltid være en dans på roser..
Har bare lest litt av boken til nå. Jeg har samme tankegang som deg og merker at det er veldig vanskelig og skal legge vekk uvanen med å se det negative i ting. Leser du boken på engelsk eller norsk? Jeg lånte den hos en vennine, på norsk. Synes den er en smule dårlig oversatt…
Det er av og til at det er kjempevanskelig å være positiv, og vi jenter har en tendens til tider å snu ting til negativitet uansett. Det er like medfødt som dårlig samvittighet. Når det kommer til din kjære, så er det nok ikke at han ikke hører deg, men kanskje overlater noen av tankene til deg selv, for kanskje det ikke er så greit at han “blander” seg inn og at du finner ut ting på egenhånd. Tenk heller: han giftet seg med deg og han er glad i deg, og mener kanskje av og til at du trenger tid til å finne ut ting selv. For se det slik Reidun Beate, det er ikke alltid gutta hjelper oss jenter om de kommer med kommentarer.. for vi jenter kan være flinke å ta det opp på feil måte;) Cheer up sunshine;) vi har alle slike dager, men bak skyene er himmelen alltid blå;)
Sv: Nei, anonyme kommentarer er ikke moro. Men denne gangen var det i det minste egentlig en hyggelig kommentar, om at hun visste hvem vi var, og at hun hadde sunget i kor med Christian. Så hvorfor kunne hun ikke si hvem hun var? Skjønner meg ikke på sånt..
Håper du får en fin lørdag, og at du føler deg litt bedre i dag:)
sv: Ja, jeg også. Den er helt utrolig sterk. Det blir liksom litt feil for meg å si at den er fin ettersom teksten er om noe så grusomt, men det må være en av de beste låtene som noen sinne er laget!
Huff, vet om den følelsen så alt for godt. Tror det bunner i at vi er litt usikre på oss selv jeg. Det er alltid der det negative kommer fra ://
Vanligvis kommentere jeg ikke blogger, men dette ”MÅ” jeg nesten kommentere.
- Først å fremst, så er nokk alle jenter litt sånn, får vi ikke oppmerksomheten, analyserer vi hva som er gale, og ditten og datten.
Men ut fra å lese bloggen din, virker det som om DU alene alltid tar på deg skylden om noe er gale. Nå vet jeg ikke noe om deg, og ditt forhold, og jeg håper dere er lykkelige, men som sakt; ut fra bloggen gjør du deg selv alltid til ”the bad one” Vet ikke helt om dette er sunt for deg selv? Om du snakker om følelsene dine, og din partner ignorerer deg så er det noe dere begge må jobbe med..
Men hva vet jeg, er jo ikke noe ekspert på dette området.