Hei hei, alle sammen :D
Carina heter jeg. Reidun Beate spurte om jeg ikke ville skrive et gjesteinnlegg, og jeg sa jo selvfølgelig ja. Hvem takker vel nei til en slik sjanse? Ble kjempesmigret, men mest nervøs. Har aldri gjort noe lignende før, men som Reidun Beate sa: «Ta det som en utfordring.» Så det har jeg gjort, og her er det jeg har skrevet. Har tatt utgangspunkt i noe jeg har skrevet før, nettopp fordi det er et tema som opptar meg mye; nemlig selvbilde og den utseendefikserte verdenen vi lever i.
Da håper jeg dere liker teksten, og legg gjerne igjen en kommentar. Tilbakemelding blir veldig satt pris på :)
Skrevet av Carina Behrens
http://thelateparade.blogspot.com
Jeg, som mange andre jenter på min alder, har et forskrudd bilde av meg selv. Som med mange andre, ser jeg ikke det andre ser når jeg titter i speilet. 15 kilo tyngre, to størrelser større, bilringer på størrelse med bilhjul, flere kviser, flere fregner, tykkere legger, bredere mage, større nese . . . Listen er ustoppelig. Det finnes ikke grenser på hva som blir retusjert til det negative når jeg ser meg selv i speilet, noe som er rart, for jeg vet jo at sannheten er en helt annen.
Dessverre er det mange jenter som tenker på samme måte. Skulle jeg tippet, ville jeg lagt pengene mine på at det er de fleste jenter. Hvorfor er det slik? Det er en enkel utvei å skylde på alle reklamene. Alle de tynne modellene, retusjeringen som skjer i moteblader, bildene som blir dyttet på oss med et budskap om hvordan det er riktig å se ut. Men kan vi legge all skylden på media? På alle andre? Har vi ikke et visst ansvar selv også?
Vi vet at virkeligheten ikke er den vi ser i magasinene. Vi vet at det er en virkelighet, hvor enn glamorøs den måtte virke, som ikke eksisterer. Samtidig er det en virkelighet som begynner å ta over måten vi mennesker ser på oss selv og andre. Vi har ingen andre å skylde på, enn oss selv. Vi har like mye skylden for det forskrudde selvbildet som florerer blant jenter og kvinner i dag. Alt handler om etterspørsel. Hvem var det som retusjerte det første bildet i verden? Det var i hvert fall ikke en tusjpenn med et godt øye for Photoshop . . .
Hvordan kan det ha gått så langt? Naturlig pleide å være vakkert. Nå kan man gjerne være naturlig, men helst 20 kilo lettere enn naturlig. Det er ikke lenger Marilyn Monroe som er den ideelle kvinnen, det er Barbie som er målet i dag. På kun 50 år har hele måten vi mennesker ser på hverandre, forandret seg. Hvor er vi om nye 50 år? Er det kanskje på tide å bekymre seg, eller burde vi innrette oss den nye realiteten? Jeg vil ikke at mine barn skal vokse opp og tro at en midje på 30 centimeter er normalt. Hvorfor blir vi aldri fornøyde? Siden når ble 65 kilo tjukt?
Et godt budskap hun kommer med og flott skrevet :)
Godt innlegg, og helt rett. Roten til nye sykdommer!
Så utrolig bra skrevet!
Det er ganske riktig, vi har med hjelp fra medier mye skylden selv.. Det er bare noen få år siden det naturligere var det peneste.. Nå som du skriver er liksom 65 kg tjukt.. Det er jo ikke det, i det hele tatt! Vi kommer til å bli gærn alle mann om vi ikke holder opp med disse syke målene og tankene.. Er ganske trist i grunn.
veldig enig i temaet retusjering – men samtidig så synes jeg ikke at marilyn monroe var en god rollefigur rent kroppslig. Hun var, etter min mening, overvektig og utrent. Vi trenger sunne forbilder, gjerne veltrente. Ikke de tynne avmagrede, men de som er slanke og trente. Mange er faktisk overvektige nå også, langt flere enn det som noen gang har vært et faktum tidligere. Verden har et nytt og ganske skremmende sykdomsforløp på gang og det er rett og slett like mye fedme, som slankehysteri.
Jeg er selv kanskje en 4-5 kg on the heavyside etter hva jeg mener min kropp burde veie, og det er ikke sammenlignet med modeller, det er sammenlignet med min egen følelse, kroppsfett og hva jeg vet jeg stapper i meg som ikke er godt for meg :P Det er selvforskylt. Jeg gidder ikke gjemme meg bak at det er unormalt og fake å være tynn osv. Man er hva man spiser, enkelt og greit. Vekt er uansett en farlig ting å følge. Man kjenner på kroppen om man er overvektig. Magen henger over buksekanten osv. (Vekt er en individuel sak som ikke kan sammenlignes fra person til person.)
Kroppen din er det kun en person som kan styre – og det er en selv. Spis med måte, tren regelmessig og hold kosen til lørdager. “Verre” er det ikke. Enhver oppegående skjønner vel at ikke alle kan se ut som retusjerte modeller og at virkeligheten ikke er der. Vi har da normale mennesker å sammenligne oss med også, så ikke heng dere sånn opp i hva media viser til.
jeje.. min mening =)
Godt skrevet! Vi har vel alle vårt vi sliter med, det beste er å finne gode rollemodeller mot å bli sunne og spreke, ikke bare tynne :)
Jeg syns også det er utrolig trist at så mange jenter og kvinner ser med så stygt blikk på seg selv. Jeg blir oppriktig lei meg, fordi jeg vet hvor vondt det føles, og hvor ødeleggende det er for livsgleden.
Du har helt rett i at det ikke kan skyldes ene og alene på reklamer og retusjering – de fleste ungdommer har jo fått høre at “det er ikke sannheten som vises fram”. Likevel er det kanskje vanskelig å få det heeelt inn i bevisstheten. Man vil jo så gjerne se perfekt ut. Og det som vises i bladene framstilles som perfekt, så da er det det man strekker seg etter. Og som oftest er det jo et mål de fleste aldri kan nå, og dermed ender de opp med å misslike seg selv. Eller enda verre: henge ut andre jenter fordi de ikke ser “riktig” ut, eller kler seg riktig.
Samtidig er jo overvekt et kjempeproblem også, så det er jammen ikke lett hva man skal si. Man må veie sine ord på gullvekt. Skal man fortelle en tenåringsjente at hun må slanke seg? Når hun faktisk BØR det? Eller vil det føre til at hun får knust selvbildet sitt, og ender opp som anorektiker? Uff – det er ikke lett.
Nei, man må vel bare ta seg selv i nakkeskinnet og ta ansvar for sin egen helse og lykke. For det er som oftest ingen andre som gjør det.
sv: så og si :)
sv: Jaa, dette er så gøy ^^
STOR klem til deg, Reidun Beate <3
Så gøy med gjesteinnlegg :)
Bra skrevet! Jeg er også enig i at “idealmennesket” i dag langt i fra er realistisk. Men i motsetning til deg så mener jeg at vi har noen å skylde på: Når man vokser opp i dag er det nærmest umulig å ikke bli påvirket av det urealistiske skjønnhetsidealet som florerer i media, og dermed ende opp med komplekser og en dårlig selvfølelse. Når alt kommer til alt så mener jeg at det er vårt eget ansvar å gjøre noe med det: det er kun jeg som kan velge hva jeg putter i munnen, hvor mye jeg trener og øve meg på å bli glad i meg selv. Men hadde det vært lettere uten den enorme kropp/sex/skjønnhets fikseringen som er i dag? Det tror jeg.
Og til Kayso: Marilyn Monroe hadde nok mye mer former enn det som er vanlig blant modeller i dag, men hvis hun var overvektig går den grensa MYE lavere enn jeg trodde. Jeg googlet noen bilder av henne, og etter min mening er hun langt i fra overvektig ;)
Er helt engi e det du sier, at vi fokuserer veldig på media å skylder på de. men hva med når vi går i butikkene å skal prøve klær? størrelsene blir bare mindre å mindre, selv om folk har samme vekten. Vi blir litt forvridd av alt vi ser på tv, der er ingen vanlige mennesker, som har litt på magen å på lårene. men selvsagt, det har mye med hva vi gjør det til selv å tenker.
Bra innlegg!:)
Vanskelig å svare på. Vi driver og lever opp til et bilde folk har bestemt at vi skal leve opp til. Skulle ønske alle bare kunne like hverandre for dem de er. :) Flott gjesteinnlegg!
Jeg synes det er skummelt at vi alle føler at vi må se ut som forsidepiker.. Hva skjedde med: vær deg selv? Sier ikke at det er sunt med mennesker på 150 kg, men hvorfor kan vi ikke ha sunne forbilder? Huff
Er fullstendig enig. Det vi alle må bli flinkere til er å sette pris på det vi har.
Jeg vil heller dø lykkelig og feit, enn ulykkelig og skrøpelig.
Jeg synes det er lett for jenter som ikke har problemer med kroppen (som ikke er overvektig eller undervektig) å skrive slike innlegg som dette. For meg er det dessverre ikke fullt så enkelt som dette innlegget kanskje fremstiller det. Jeg blir irritert når jenter på 70 kg klager over vekten sin. De aner ingenting.
Kayso: Marilyn Monroe?! Utrent og overvektig?! Er du sprø eller? :P http://www.memorial-walls.com/Marilyn_Monroe_famous_blown_up_dress_picture.jpg
NÅ fikk jeg dårlig selvtillit.
Vanskelig tema. Sannheten er jo at det ikke er bra for kroppen og veie for mye eller for lite. Men hvordan skal man klare å finne ut hva som er bra for seg selv når man møter så mye forskjellig overalt. Jeg skulle personlig vært tynnere og slankere, og jeg prøver jo og trene og spise sunnere. Jeg er veldig påpasselig på å ikke bedrive noe hysteri, for da får jeg det i allefall ikke noe bedre med meg selv. Bra tekst!
Dette var utrolig godt skrevet, og jeg kjenner meg så veldig igjen. Det er litt oinlig egentlig for jeg er jo så overfladisk. noen ganger vil jeg grave meg ned i sengen og aldri komme ut, dersom jeg oppdager kviser, og svære poser under øynene. Det er jo så teit av meg. Jeg vet det jo, men…
Utrolig flott innlegg!
Flott tekst. Mange er alt for tynne idag. Det er slett ikke pent å være for tynn.
Setter pris på all tilbakemeldingen – men dere må ikke tro jeg dømmer noen!
Caroline: Jeg mener ikke å fremstille det som enkelt i det hele tatt. Målet mitt var å bringe lys over vekthysteriet, og få folk til å tenke over at en ikke må veie 50 kilo for å være vakker. 50 – 60 – 70 – 80 – uansett hvor mange kilo en har på kroppen er man vakker, og jeg vil ikke at folk skal sette seg et urealistisk mål, noe mange gjør i dag – inkludert meg selv.
Det var ikke meningen å fornærme – kun sette fokus på et viktig tema!
Flott skrevet! Og det er et viktig budskap.. Det er alt for mange jenter i dag med dårlig selvtillit, som ser på seg selv som mye styggere enn alle andre, og er missfornøyd med kropp og utseende. Har desverre slitt med det endel selv, og det er jo trist.. Det går jo utover veldig mye, både humør, skole, etc.
Og jeg tror at media og alle de damene vi ser rundt omkring som er _superpene, har noe med det å gjøre. Vi sammenligner oss selv med dem, og tenker uansett “Jeg skulle ønske jeg så sånn ut…”, det er synd. Vi burde jo EGENTLIG være fornøyd med den vi er, og hvordan vi ser ut.
Og når alt kommer til alt, så er det jo det indre som teller, eller hva? :)