Jeg & min kjære kjørte oss en tur tidligere i kveld. Jeg kjøpte den nye Bjørn Eidsvåg cden til ham(selv om jeg synes Bjørn er en skikkelig grisegutt), og tro det eller ei: Bjørn fikk meg til å åpne øynene. Jeg er et utakknemmelig menneske!
Nå lurer dere sikker på hvorfor jeg sier noe så slemt om meg selv, men det er sant. Uansett hvor lykkelig jeg er og hvor mye fint jeg har, så blir jeg aldri fornøyd. Jeg strever alltid etter “mer.” Det som er så idiotisk er at jeg ikke har peiling på hva “mer” er for noe. Har jeg lyst på noe som ligger gjemt i underbevistheten min? Hvorfor mestrer jeg ikke å godta hvordan livet mitt er akkurat nå? Robert Byrne har skrevet et godt ordtak: “Meningen med livet, er et liv med mening.” Men hva hvis jeg er så usikker på hva et liv med mening er da? Hva hvis jeg ikke vet hva som gjør meg lykkelig? Kan jeg bli mer lykkelig enn det jeg er i dag?
Å få barn, gi ut bok og åpne egen bedrift hadde stått veldig høyt opp på min liste. Alle disse tingene tar tid, og jeg synes det er vondt å vente. Hva kommer egentlig til å skje når jeg oppnår disse drømmene? Kommer jeg fortsatt til å være ufornøyd?
Jeg skulle ønske jeg forstod livet litt bedre. Er det egentlig en grunn til hvorfor jeg ble den jeg er? Hvorfor er Magnus den rette for meg? Hvorfor vil jeg bli forfatter? Hvorfor er jeg sånnn som jeg er? Å ikke vite irriterer meg..
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men der beskrev dum meg til punkt og prikke. Jeg blir aldri fornøyd med min egen innsats og heller ikke med mine egne valg, og til slutt ikke med mitt eget liv. Dette fører alltid til en depresjon. Det er slitsomt. Kanskje jeg bare er dyster, uansett hvor positiv jeg prøver å være?
Utrolig bra skrevet, viktig tema!:)
Jeg kjenner meg litt igjen.. Men jeg tror at noen ganger får vi rett og slett ikke vite ting, vi må bare akseptere at sånn er det bare! Og du er nok ikke alene om å “aldri bli fornøyd” som du sier, gresset er jo alltid grønnere på den andre siden for de fleste av oss:-)
Jeg likte det sitatet forresten! Selv om jeg også er usikker på hva som egentlig gir livet mening..
Uansett beundrer jeg deg for den viljestyrken du har når det gjelder å jobbe mot målene dine! Skulle virkelig ønske at jeg hadde like klare mål som deg..
Er ganske enig med deg, blir aldri fornøyd selv. Alltid noe som skulle vært bedre etc. Bra innlegg!
Av en eller annen grunn lo jeg da jeg leste dette her. Sikkert hovedsaklig for at du kalte Bjørn for en grisegutt. Men så gikk latteren over til en latter som bekreftet at jeg selv har det sånn…
Vi mennesker har lett for å tenke sånn. Prøv å la være, tenk på NÅ ikke fremtiden. Det er lurt ;)
Akkurat sånn føler jeg det om dagen også! Jeg har så mye, men vil det noen gang bli nok? Jeg føler meg så utrolig takknemlig, men samtidig utakknemlig fordi jeg vil ha mer… Vi mennesker er rare…
Åh, det er så rart det der, vi mennesker er snåle på det området. Vi streber alltid etter mer, og glemmer å se på det vi faktisk har her og nå! Man skal liksom aldri bli fornøyd.
sv: Pakken ble sendt idag, så du har den kanskje i allerede i mårra:)
Vet du hva? Jeg tror det bare er positivt å strebe etter mer, så lenge man kan “kontrollere” det. Det er det å strebe, som gjør at vi oppnår ting! Ved å oppnå ting, utvikler vi oss selv, og lærer mer om oss selv, og hva som egentlig betyr noe for oss!
Jeg vil aldri i verden påstå at du er utakknemlig, Reidun Beate!! Det å ikke vite hva det “mer” er for noe, er jo nettopp det som gjør det verdt å strebe etter!! Å være utakknemlig vil si å ikke sette pris på det man allerede har, og jeg føler IKKE at du ikke er takknemlig for det du har. Tvert i mot.
Jeg vil si, fortsett å jobbe mot målene og drømmene dine, men slutt å bekymre deg for om det kommer til å være nok! Hvem vil vel ikke ha noe å jobbe mot? Da blir livet bare kjedelig ;)
Tror vi alle er slik til en viss grad. “Mye vil ha mer” .. Vi lever i et rikt land, hvor vi har alle mulighetene rett foran føttene på oss – mer eller mindre. Vi har vokst opp med dette, og tar det kanskje litt for gitt. Da blir vi kravstore og utakknemlige for det vi har.
Tror jeg ..
mange kloke ord. Eneste som kan bestemme når en er fornøyd er deg selv. Jeg tror at uansett hvor mye en person kan få så vil en alltid strebe etter mer, det ligger vell i menneskets natur å ville ha mer enn en allerede har..
http://www.liljen-lifeasitis.com/2009/10/10-blogger-anbefalt.html ;);)
Thats life ;) Jeg har lurt på akkurat det sammen, men jeg vet meningen med livet MITT pga min tro. Jeg trenger ikke mer fordi jeg alltid har en som står ved min side og beskytter meg. Du må bare finne DIN mening med livet, det er rett foran nesa på det. Det er de fleste ting ;)
Du skriver syyykt bra Reidun Beate. Elsker bloggen din bare mer og mer jeg <3
Du er nok ikke aleine om å føle det sånn desverre, tror det er mange som føler på samme måte, vet ihvertfall at jeg også tenker sånn. Det er nok ikke så mye vi får gjort med det annet enn å tenke at det er dette vi har akkurat nå, være fornøyd med sånn tingene er akkurat nå, også får man heller jobbe seg til et videre mål.
Det er slitsomt å ikke vite… Det skjønner jeg godt! Du er tydeligvis en person som tenker mye, og det kan være slitsomt, samtidig som det jo er veldig bra å være reflektert! Selv tror jeg at Gud har skapt meg slik jeg er, med mine drømmer, egenskaper og behov, og med en plan for livet mitt. Det er fint å tenke på! Men det er jo slett ikke alle som klarer eller vil tro. ;) Og det har jeg respekt for! :)
Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver. I allefall følte jeg ofte at noe manglet og var ofte misfornøyd for noen år tilbake. Nå har jeg blitt flinkere til å sette pris på det jeg har ved rett og slett være mer bevisst på hvor mye fint som finnes i livet mitt. Jeg har iallefall lært at selv om jeg får det jeg vil ha så hjelper ikke det på hvor lykkelig jeg er hvis jeg ikke lærer å sette pris på nuet.
Men som noen andre skriver over her: Å strebe etter noe kan jo være en bra ting også, man kommer ingen steds hvis man ikke jobber for det. Men det er viktig å kunne nyte veien dit også.
Det var dagens visdomsord, hehe ;) Må bare si at jeg liker det nye designet ditt kjempegodt! :D
Jeg er forsåvidt enig, det er lett å tenke slik du beskriver. Men samtidig tror jeg at den dagen vi slutter å ønske noe mer blir en kjip dag. Hva gjør man hvis man har oppnådd alt? Hva er da vitsen med å fortsette? På en eller annen måte får jeg en god følelse av å vite at verden er full av muligheter, og jeg er selv “kvinne” over mitt eget liv. Jeg har mange ønsker, håp og mål for livet, og jeg tror ikke at alle blir oppfylt. Men det gjør ingenting, for halve gleden er å ønske seg det :)
Du er utrolig flink å skrive, og uttrykke deg Reidun Beate! :) Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg skulle også visst hva jeg “mangler” og hvordan ting blir i fremtiden. Vi må nok bare vente og se hva som skjer! Det er jo litt spennende å ikke vite også – innimellom (når det ikke gjør en sprø).
Jeg tror alt dette ligger litt i menneskers natur. Alle funderer nok over livet. Fremtiden, fortiden. Prøver å forstå hvorfor ting ble som det ble. Jeg tror ikke det er meningen at vi skal forstå alt. Kanskje vi må bli flinkere til å akseptere at livet førte oss hit, og livet gjorde oss til den vi er? Men drømmer er viktig å ha Reidun Beate, og du får nok garantert nye drømmer etter du har oppfylt de du har nå. Man trenger nok noe som gir en utfordringer her i livet. En drivkraft. ;)
JEg er helt enig, og kjenner meg igjen i det du skriver. Hvortid er vi egentlig fornøyde med det vi har?!