Hei bloggen.

Jeg har behov for å prate med deg. I dag gjorde jeg endelig det jeg hadde gruet meg sånn til. Jeg fikk legehjelp for sykdommen min. Hvorfor akkurat nå og ikke tidligere tenker du sikkert. Vel, det har ikke vært bare bare. Slike ting er ikke like enkelt for meg som det høres ut. Jeg har vært redd for å bli stemplet som psykisk syk. Det har foregått i årevis, men jeg har aldri ansett meg selv som “ordentlig” psykisk syk.. Ikke før i dag. Ved siden av meg ligger det nå en pakke med Cipralex (anti depressiva). Det gjør vondt å se navnet mitt på pakken. “Mot angst og depresjon” står det. Er det virkelig meg? Reidun Beate som alltid har vært “frisk som en fisk”? Jeg har vært forkjølet, hatt vondt i halsen, hatt ørebetennelse, hjernerystelse osv, men det kan ikke sammenlignes. Denne sykdommen kan jeg ikke noe for selv. Nå vil jeg bare bli frisk.

Kilde: 365 Secrets

Legen advarte meg mot tablettene. Den første måneden kan depresjonen og angsten forsterkes på grunn av medisinen. Det gjør meg livredd. Jeg vil ikke påføre de rundt meg mer smerte enn jeg allerede har. Å være sammen med en “tikkende bombe” kan umulig være noe gøy. Jeg er lei av å ha det på denne måten. Nå har jeg en tøff tid i vente, men jeg skal greie det. Heldigvis har jeg en mann som kan hjelpe meg hvis jeg slår meg vrang.

Tusen takk for at du orket å høre på meg igjen. Du er alltid så snill og tålmodig med meg. Hva skulle jeg egentlig gjort uten deg?

Jeg er glad i deg bloggen.

(Jeg er ikke redd for å skrive om livet mitt og tilstanden min. Det at jeg nå bor i verdens største sladderbygd gjør meg ingenting. Jeg nekter å forandre meg etter hva dere synes er tabu å snakke om. Det er viktig å få snakket ut om psykisk sykdom også, uansett på hvilken måte man velger å gjøre det. Jeg har valgt å skrive om det. Nå må du/dere velge om dere vil høre om det.)

Hva er det egentlig med denne kjærligheten? Hvorfor forelsker vi oss? Hva er det som gjør at vi stoler hundre prosent på et annet menneske? “Fordi vi elsker hverandre.” Vel, hva betyr det egentlig å elske noen? Før trodde jeg at man elsket noen på grunn av en følelse man fikk. Etter at jeg møtte mannen min, vet jeg at forelskelse ikke det samme som å virkelig elske noen. Når man er forelsket prøver man å gjøre så å si alt for at den andre skal like deg. Du kan ende opp med å forandre deg selv helt. Slik var i alle fall jeg i begynnelsen. Mer og mer har jeg kommet ut av “skallet” mitt. Kjærlighet er for meg trygghet, samarbeid og omsorg. Har du alt dette i et forhold kan du føle deg heldig. Det vet jeg at jeg er.

Ta vare på den du elsker. Er du sint eller lei deg for noe, snakk med h*n. Man skal ikke være redd for å fortelle om følelsene sine. De skal respekteres. Gi aldri slipp på alt det gode du har. Ikke tvihold på noe du føler ikke er bra for deg. Kjærlighet skal ikke bare gies bort, men også mottas. Du fortjener å være lykkelig!

Kilde: Gelaskins – KuKula

Kilde: Gelaskins – Camilla d’Errico

Kilde: Gelaskins – Catalina Estrada

Kilde: Gelaskins – Audrey Kawasaki

Fantastiske gelaskins. De koster faktisk under tohundre-lappen. Hvem vil vel ikke bruke så lite penger på noe så pent? Kunne gjerne tenkt meg å hatt det nederste som skin på min pc. Tenk hvor inspirert jeg hadde blitt hver dag da? Wow. På nettbutikken deres er det et stort utvalg av motiver man kan velge mellom. Ikke bare kan man bestille til pc-en, men også til ipod-er og mp3-spillere. Fristet jeg noen flere nå eller?

Kilde: lumattias

Kilde: i heart him

Kilde: i heart him

Jeg elsker “Twilight sagaen”, “True Blood” og nå også “The Vampire Diaries.” Hva er egentlig så fascinerende med vampyrer? I love it!

På forhånd vil jeg si at dette innlegget ikke har noe med meg & Magnus å gjøre. Alt er fint mellom oss!

De siste dagene har jeg grått mer enn jeg noen gang har grått til sammen gjennom hele mitt liv. Slik føles det i alle fall. Ikke kan jeg fortelle hva som er galt her på bloggen, og jeg kan heller ikke fortelle at ting kommer til å bli bedre. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre for å løse situasjonen jeg har kommet i. Alt føles håpløst! I går kveld gråt jeg i timesvis uten stans, og helt ut av ingenting fikk jeg ikke puste og det begynte å svartne for meg. Jeg hadde hele 2 angstanfall i går kveld. Helt alene i vårt store nye hus. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Derfor kan jeg nok ganske sikkert si at depresjonen min har blitt forsterket, på grunn av den vonde situasjonen jeg har havnet i. Nå er det ikke bare depresjon, men angst også. Akkurat som jeg ikke hadde det vondt nok fra før. Nå sitter jeg bare og er livredd hele tiden.

Fremover nå er jeg nødt til å slappe av og ta vare på meg selv. Jeg er ikke frisk, og jeg må slutte å klistre på meg et smil og late som jeg er det. Jeg kan ikke tenke på alle andre akkurat nå. Hvorfor skal jeg gjøre det når ingen gjør det samme? Livet blir ikke bedre av å fortrenge det vonde. Da lever du kun livet på en stor løgn! Slik vil ikke jeg leve lenger.

Over til en positiv ting. Bloggpuls har endelig fått lansert siden sin, og i morgen er det jeg som skal plukke og anbefale poster. Derfor håper jeg dere skriver mange gode blogginnlegg fremover!

Hva søren er det som skjer med bloglovin for tiden? Halve blogglisten min har blitt fylt opp med alt slags mulige blogger fra politikk til hage innhold. Hva kommer det av egentlig? Meningen med bloglovin er jo at jeg skal følge de bloggene jeg “elsker”. Nå er det jo nesten kjedelig å lese gjennom bloggene pga alle bloggene som har dukket opp.. Hvordan kan dette ha skjedd egentlig?

Noen som har opplevd det samme?

Februar måned har vært kjempepositiv. Jeg kjenner det på kroppen og i hjertet mitt. Ikke bare har vi flyttet inn et nytt hus, men jeg & Magnus har vært mye mer enig og samstemte denne måneden. Vi har vært “på lag” og samarbeidet med hverandre. Akkurat det er noe vi har strevet med å få til. Med min korte lunte skal det ikke mye til før misforståelser oppstår. Det tar jeg på meg all skylden for. Skulle virkelig ønske jeg kunne bli en mer tålmodig person, men jeg fungerer bare ikke sånn. Jeg må være den jeg er, og jobbe hardt for å bli flinkere til å samarbeide.

Jeg vil nå prøve å få skrevet ned hvordan og hvorfor jeg blir så lett sint. Det har jeg nemlig aldri klart tidligere. Jeg synes det er vanskelig. Ikke fordi det gjør vondt, men pga at jeg ikke vet. Til tider forstår jeg ikke meg selv. Jeg kan reagere negativt på noe Magnus sier eller gjør uten at han skjønner hva jeg hisser meg opp for. Innerst inne gjør ikke jeg det heller. Det er bare noe i meg som automatisk oppfatter så å si alt helt feil. Gjerne det helt motsatte også. Mange krangler/diskusjoner kunne vært forhindret om jeg ikke hadde vært sånn. Hver gang etter en slik hendelse blir jeg så skuffet over meg selv.

Jeg har prøvd å finne ut hva det er som utløser denne reaksjonen. Er jeg sint for noe innerst inne? Er jeg stresset? Er jeg misfornøyd? Osv.. Men jeg finner ingen svar. Akkurat nå er livet mitt godt. Jeg har en fantastisk ektemann, fast jobb, stort hus å bo i, min nærmeste familie rundt meg og jeg har endelig fått begynt på nettjournalistikkstudiet. Årsaken til at jeg synes februar måned har vært fin, er kanskje pga alle disse positive forandringene? For 2 måneder siden hadde jeg kun 1/5 del av de nevnte godene.

I tiden fremover nå skal jeg virkelig gjøre mitt beste for å holde meg positiv. Ikke bare skal jeg & Magnus få det bedre, men jeg skal få det godt med meg selv også.

For noen dager siden fant jeg meg en splitter ny bloggfavoritt, Gun Hip, Swollen Lip. For en fantastisk flott blogg. Den er så gjennomført. Jeg har så å si lest den fra start til slutt, og alt jeg har så si er fantasi. For dere som ikke kjenner til bloggen, så er dette en (nydelig) interiørblogg. Jeg håper dere alle tar turen innom Christine sin blogg. Dette er en blogg alle burde følge.

Alle bildene er lånt fra Gun Hip, Swollen Lip.


Hvem blir vel ikke inspirert av å se på disse bildene? Jeg absolutt elsker at det er så fargerikt. Fargene gjør meg rett og slett glad. Hadde jeg vært tøff nok kunne jeg gjerne tenkt meg å dekorere huset vårt slikt også, men tviler på at det er greit for mannen i mitt liv. Han skal tross alt trives like godt som meg han også.


Et hjerte laget ut av bilder skal jeg ha et sted i huset. Hvor vet jeg ikke helt, men det blir nok enten på soverommet eller kontoret mitt. Fineste veggpynten jeg har sett. Det oser jo kreativitet av det, og jeg tror mange av de rundt meg kommer til å gjøre det samme når de ser hvor pent det er.

Christine er ikke bare kreativ når det kommer til interiør, men hun kan å skrive også. Jeg blir like inspirert av tekstene som av bildene. Stikk innom bloggen hennes å bli i godt humør du også! Det vet jeg at jeg skal!

Nå sitter jeg helt alene i et stort og tomt hus. Her skal vi bo. Her skal vi leve i mange år fremover. Akkurat nå er det mørkt og kaldt her. Egentlig skulle vi vente til helgen med å flytte, men utålmodige meg fikk viljen min tidligere. Nå gleder jeg meg til å få inn alt av møbler og komme i orden her i vårt nye hjem. For en frihet å leie et helt hus. Det er jo så mye plass. Helt umulig for meg å få fylt opp alle kriker og kroker. Jeg har en god følelse i magen. Vi kommer til å få en flott tid i dette huset. Jeg gleder meg!

Jeg har så stor tro på at livet vårt kommer til å bli så mye bedre her. Vi har flyttet tilbake til hjembygden min, men jeg er ikke negativ lenger. Gruet meg noe helt forferdelig i starten pga all sladderen og ryktene. Det er det desidert verste med denne lille bygda. Alle føler at de har rett til å vite absolutt alt om alle. Jeg mener det er dårlig folkeskikk å snoke i livet til andre hvis den det gjelder ikke ønsker det. Noen av innbyggerne her kan jo ikke gå en dag uten sin dose sladder. Bortsett fra akkurat det er jeg positiv på flyttingen. Jeg lover å ikke bli slik som så å si alle andre her. Vil jeg dele noe med omverden, så skriver jeg det heller på bloggen enn å fortelle alt til kassedamen på rema 1000.

Vi bor to hus unna besteforeldrene mine pluss at det tar meg 5 minutter å gå på jobb. Hvor perfekt er vel ikke det? Det skal bli herlig å ha mer kontakt med familie igjen. Jeg føler jeg har fått glipp av mye i deres liv, og det samme dem i mitt liv. Ingen av dem forstår seg på meg lenger føles det som. Ser frem til å la de bli kjent med “skribenten” Reidun Beate. Det er noe annet å gå rundt å tenke på hva man vil med livet, enn å vite det og faktisk gjøre noe med det. Nå sitter jeg ikke på rumpa og er usikker lenger. Nå har jeg fremtidsplanene klare og det føles deilig.

Mesteparten av tiden bruker jeg bloggen min til å skrive om meg selv eller andre blogger, men nå skal jeg gjøre noe nytt. Jeg driver å “arbeider” med et spennende prosjekt. All informasjon om prosjektet er selvfølgelig hemmelig enda. Grunnen til at jeg deler dette med dere er fordi jeg har behov for litt hjelp. Jeg har allerede fått med meg en utrolig flott og talentfull jente, men vi har behov for en medhjelper.

Hvis du ønsker å hjelpe meg og få høre mer om dette hemmelige prosjektet, er det en stor fordel om du har interesse for skjønnhet og mote. Jeg må også sette en 18års aldersgrense for å søke.

Send meg en mail (reidunbeate@live.com) hvis dette høres interessant ut.